Valgordninga gjør Venstre til den store taperen ved valget[Sist endret: 18.09.2009 16:10:23]FrPs gruppeleder i Orkdal, Torstein Larsen, skriver i ST torsdag 17. september at de borgelig partiene fikk 45.000 flere stemmer enn de rødgrønne partiene, uten at det ga dem flertall. Tallet er ikke riktig. Rødt gikk ut med klar støtte til de rødgrønne og fikk 36.210 stemmer. Opptellingen av avgitte stemmer i mandagens stortingsvalg viser at de borgerlige partiene fikk 1.327.486 stemmer. Dette er drøyt 49.000 flere enn de rødgrønne, som fikk 1.278.376. (Kilde: NRK Landsoversikten per 17. september 2009 – kl 15.05). Opptellingen tidligere tirsdag viste en differanse på 45.000 stemmer i blå favør, som er det tallet Larsen benytter.
Om Rødts 36.210 stemmer telles med på rødgrønn side, har de borgerlige partiene fått vel 13.000 flere stemmer enn de rødgrønne.
I tillegg er det avgitt 36.096 stemmer på partier som ikke fikk noen representanter valgt inn på Stotinget. Jeg er i tvil om disse uten videre kan fordeles på de rødgrønne og borgelige side. NKPs 696 stemmer kan gå til på den rødgrønne siden, og Demokrateness 2320 stemmer kan telles med på den borgelige siden, men jeg tviler på at Høyre vil ha NorgesPatriotenes og Vigrids vel 400 stemmer tellet med på den borgelige siden.
Den viktigste årsaken til at flere stemte borgelig uten at det ga borgelig flertall, er at Venstre kom under sperregrensen på 4 prosent. Dermed fikk ikke partiet noen utjevningsmandater. I de fire siste årene har Venstre hatt fire utjevingsmandater. KrF hadde hele 8 utjevnngsmandater fra 2005 til 2009.
Tidligere statsminister og Høyre-leder Kåre Willoch var en av pådriverne for innføring av sperregrensa, som nå rammet Venstre. Hensikten var å beregnse antall småpartier og deres makt.
Valgordninga er ikke rettferdig i den forstand at det er like mange stemmer bak hver stortingsrepresentant. En arv fra bondetingene på 1880-tallet er at landdistriktene skal ha flere representanter enn byene. Det fører til at det er dobbelt så mange stemmer bak hver representant fra Oslo som det er fra Finnmark.
Ap fikk 949.281 stemmer. Bak hver av Aps 64 stortingsrepresentanter er det 14.822 stemmer, mens Frp fikk 614.530 stemmer og 41 representanter. Det gir 14.989 stemmer bak hver representant.
Venstre fikk derimot 104.142 stemmer og to stortingsrepresentanter. ”Bak” hver Venstre-representant blir det 52.071 stemmer. Høyre fikk 462.390 stemmer og 30 representanter. Det gir 15.413 stemmer bak hver representant (se tabellen nedenfor).
| Parti |
Antall stemmer |
Antall stortingsrep. |
Stemmer bak hver representant |
| Ap |
949.281 |
64 |
14.822 |
| Frp |
614.390 |
41 |
14.989 |
| KrF |
148.758 |
10 |
14.876 |
| Sp |
165.007 |
11 |
15.001 |
| SV |
166.302 |
11 |
15.118 |
| Høyre |
462.390 |
30 |
15.413 |
| Venstre |
104.142 |
2 |
52.071 |
|
|
|
|
| Forskjell Ap-Venstre |
|
|
37.249 |
Kilde: Landsoversikt Oppdatert: 17. september 2009 – kl 15.05
Valgordninga favoriserer de store partiene. Fra 1949 til 1961 hadde Arbeiderpartiet rent flertall på Stortinget uten noen gang å ha mer enn 45 prosent av stemmene. Innføringa av utjevningsmandater skulle bøte på noe av dene skjevheten. Ved dette valget er det først og fremst Ap og Frp som har tjent på valgordninga. En matematisk rettferdig valgordning ville ha gitt Frp færre representanter enn det de nå har. På Høyres glansdager på åttitallet fikk også partiet drahjelp av valgordningen for å komme i regjering.
Larsen sitter derfor i glasshus når han klager på den valgordningen som hans eget parti Frp tjener på. Både Jens og Jensen tjener på at dagens valgordning. Da blir den vel heller ikke endret. Dessuten regner jeg ikke med at Larsen og Jensen er så veldig lei seg for at valgordninga slo beina under Venstre og sendte Sponheim tilbake til sauefjøset i Ulvik i Hardanger.
Kjell Rønningsbakk
|