Trist

Det har vært er trist å følge debatten om de planlagte kommunale omsorgsboligene i Moan de siste månedene.

Det er ikke bestemt hvem som skal flytte inn i boligene i Moan. Likevel opptrer Moan Vel som om de allerede nå vet hvem som skal bo der. Det er gjort et grundig utredningsarbeid fra kommunens side. I det toårige prosjektet Endelig heim har både fagfolk og representanter for mennesker med rusproblemer arbeidet fram prosjektet. Det er freidig av Moan Vel uten videre å sette til side konklusjonene deres.

Argumentasjonen fra Moan Vel har vært basert på synsing og antagelser og ikke på dokumentasjon eller brede erfaringer fra fagmiljøer. En gruppe mennesker som i utgangspunktet har lav status i samfunnet vårt blir beskrevet som en enhetlig gruppe, som ikke fortjener å bo der vi andre bor. Men disse menneskene bor allerede i dag blant oss. De skal ikke flytte til Orkdal, de bor i Orkdal i dag.

Det er mannen i nabolaget ditt som i perioder har vært avhengig av alkohol, og som må ha en liten en for å greie å gå på Mega for å handle mat. Det er mor til våre barns klassekamerat som hadde en vanskelig ungdomstid med mye rus, men som i dag er under behandling og stort sett lever et liv slik alle andre gjør. Det er gutten som gikk i klassen din som har forsøkt å kontrollere sin AD/HD eller angst med rusmidler, og som fremdeles leter etter en behandlingsmetode, som kan hjelpe ham ut av den onde sirkelen. Det er jenta som ble seksuelt misbrukt og mobbet, og som kanskje aldri kommer til å greie å bli rusfri fordi de følelsesmessige skadene hun ble påført er for vanskelige å leve med. Det er kona til kameraten din som drikker tre kartonger rødvin i uka fordi hun trenger et glass å roe seg ned med etter jobb.

Det følger sjelden mer bråk og uro med disse personene enn med andre, og det syns ikke utenpå at en person drikker for ofte eller tyr til andre rusmidler. De er gjerne like velkledde og velstelte som andre.

Enkelte av disse menneskene kan bli offer for andre som har økonomiske motiver. Noen trenger mer oppfølging og hjelp til å leve et dagligliv enn andre. Det er ikke slik at de som har eller har hatt et rusproblem er kriminelle, men det finnes derimot mange kriminelle med rusproblemer. Det er også veldig spesielt at velforeninga vil at det skal være en egen vei til omsorgsboligene, slik at disse beboerne ikke skal benytte Geitastrandveien, som de andre i Moan benytter.

Enkelthistorier om mennesker som har vært langt utenfor de allment aksepterte leveregler brukes for å støtte opp under stempling av de framtidige beboerne i omsorgsboligene. Det er trist at Moan Vel ikke ser fortvilelsen og skammen de påfører andre mennesker, som blir stemplet på denne måten.

Kjell Rønningsbakk