– Nå har regjeringa brukt fire år på å vurdere om det skal innføres nødvergerett for hund, slik at jegeren kan skyte dersom hunden blir angrepet. Svenske jegere har nødvergerett hvis ulven angriper jakthunder. Dette vil også vi innføre. Men da må departementet og miljøvernminister Erik Solheim (SV) bestemme seg: Nå må regjeringa se å få ut fingeren, sier Hjemdal til Smaalenenes avis.

I helga ble en grå elghund drept av ulv utafor Halden. Elgjaktlaget prøvde seg på et slipp i nærheta av et populært turområde, da de antok at det ikke ville være ulv i området. For to uker sia ble en jämthund drept av ulv, også denne under elgjakt.

 

Reagerer på mistenkeliggjøring
Hjemdal som sitter i Energi- og miljøkomiteen, tror ei endring i lovverket vil føre til at jegere og turgåere føler seg tryggere i skog og mark. Hun reagerer sterkt på at Miljøverndepartementets høringsdokument bruker begrep som at jegerne kan bruke hunden som lokkemat for å få felle ulv:

– Jeg tror ikke en eneste jeger bruker over et år på å trene hunden sin for at den deretter skal bli lokkemat for ulv. Dette er kun et uttrykk brukt av byråkrater i departementet, og er ikke i samsvar med det dyreholdet og de hundeeierne jeg kjenner til. Ja, det kan føre til at flere ulv blir skutt, men erfaringer fra Sverige viser at det er snakk om få tilfeller. Regjeringa må handle, og ansvaret ligger hos miljøvernminister Erik Solheim. Ellers synes jeg det er merkelig at ikke Senterpartiet i regjering tar skikkelig tak i denne saken, sier Hjemdal.

 

Nådde nesten ørna med nevene
Man skal imidlertid ikke føle seg for trygg for rovdyr, sjøl om man slipper hunden langt unna ulveområdene. Det fikk hundeeier Gisle Forsaa oppleve da ei kongeørn gikk til angrep på hunden hans under jakt på Rolløya. Zita er ei to år gammel tispe av den japanske rasen Shiba Inu, og brukes på blodspor og ferskspor av elg:

- Plutselig ser jeg hunden komme løpende nedover en bakke mot meg med ei ørn bare en meter over seg med klørne ute. Ørna slo ned i hunden og hogg med nebbet i brystet og hodet. På bare noen meters avstand så jeg hunden kjempe for livet ved å glefse og bjeffe etter ørna. Hun er ei "tøffa", men jeg var redd og forfjamsa. Jeg avsikra våpenet og gjorde klar for skyting, men fant ut at det ble for risikabelt fordi jeg kunne treffe hunden, forteller han til Nordlys.

Forsaa ropte og løp mot hunden og ørna. Ørna baksa med vingene i et forsøk på å få byttet på omtrent 12 kilo med seg. Hadde den holdt taket på hunden noen sekunder til, ville han nådd den med nevene.

 

Ørnebestand i sterk vekst
Fugleforsker Geir Helge Systad i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) mener det er fullt mulig for ei kongeørn å ta et byttedyr på størrelse med en hund, da det er filma ørn som tar reinkalver. Han mener likevel at det hører til sjeldenhetene at den tar så store byttedyr, særlig inne i tett skog. Han tror ørna ikke kan ha merka at det var folk i nærheta. Det betviler Forsaa, som hadde to ørner hengende over hodet like før angrepet:

- Ørnebestanden har eksplodert etter snart 50 års fredning. Ørna er desperat etter mat og prøver seg på alt som rører seg. At den slår ned på dyr med meg ikke langt unna, er bevis på det, protesterer Forsaa.

Heldigvis gikk det bra med Zita:

- Jeg frykta for indre skader, men utrolig nok gikk det bra. Dagen etter var hun en glad hund på jakt igjen. Hun var derimot prega av støkken hun fikk under angrepet, og var svært på vakt på vei tilbake til jakthytta, sier Forsaa til VG Nett.