Google-forliket vil få minimal praktisk betydning for de aller fleste norske rettighetshavere

For oss i NFF var det noe overraskende at den amerikanske forfatterforeningen var villig til å inngå forlik med Google etter at de hadde tatt seg til rette og skannet bøker uten tillatelse, og vi var i utgangspunktet nokså skeptiske til hele forliket, skriver  informasjonskonsulent Magnus Holm, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Jørgen Lorentzen, leder NFF i Bok og Bibliotek.

Etter en nærmere gjennomgang av avtalevilkårene ble det imidlertid klart at selve avtalen på mange punkter var god, også for de amerikanske forfatterne. For det første gir avtalen den enkelte forfatter muligheten til selv å bestemme om og hvordan Google skal få bruke de skannede bøkene. For det andre sikrer avtalen rettighetshaverne en relativt anstendig betaling for bruken av bøkene. 63 % av alle inntekter fra enhver bruk av bøkene skal tilfalle rettighetshaverne, mens Google får 37 %.

Reaksjoner på avtalen. Selv om dette kan virke som en gunstig avtale, kanskje spesielt i amerikansk målestokk, var forliket likevel ikke uproblematisk, og sommeren 2009 begynte innvendingene mot forliket å strømme inn. Europeiske forfattere og forleggere reagerte med sinne på hvordan Google hadde tatt seg til rette, og på at en avtale forhandlet fram av amerikanske organisasjoner også skulle gjelde dem. Også i USA satte forliket sterke følelser i sving. Motstandere av forliksavtalen - deriblant Googles viktigste konkurrenter Microsoft, Yahoo og Amazon - fryktet at forliket vil gi Google et monopol på innskannede bøker på nett, mens tilhengere av avtalen påpekte at prosjektet ville gjøre de innskannede bøkene tilgjengelig for millioner av mennesker som i dag ikke har tilgang til disse verkene.

     Etter at både U.S. Copyright Office og de tyske og amerikanske justisdepartementene gikk hardt ut mot forliksavtalen, ble det klart at det opprinnelige avtaleutkastet neppe ville bli godkjent av retten, og i november oversendte partene et nytt avtaleutkast til rettsbehandling. Den nye avtalen gjelder bare bøker som enten er publisert i USA, Canada, Storbritannia eller Australia eller var registrert ved U.S. Copyright Office innen 5. januar 2009. Dermed vil den i utgangspunktet bare omfatte ikke-amerikanske forfattere som har gitt ut bøker for et engelskspråklig marked.

Imidlertid innebærer forliket også en rekke fordeler som norske forfattere nå vil gå glipp av.

Google Book Search gir brukere i USA muligheten til å søke i millioner av bøker som ikke lenger finnes i handelen, noe som vil føre til økt oppmerksomhet rundt både bøkene og forfatterne som har skrevet dem. Avtalen åpner også for at forfatterne kan la Google selge tilgang til hele bøker, noe som gir forfatterne nye muligheter til å tjene penger på bøkene sine, samtidig som brukerne får tilgang til bøker som ellers kan være vanskelige å få tak i. Nå må brukerne nøye seg med engelskspråklig litteratur, og norske forfattere går glipp av en økonomisk mulighet.

     Googles bokskanningsprosjekt er et godt eksempel på at nye og mektige aktører gjør seg gjeldende - og tar seg til rette - i det internasjonale litterære landskapet. Denne utviklingen byr på både muligheter og utfordringer for både forfattere, forleggere, bokhandlere, biblioteker og alminnelige lesere. Dersom forliksavtalen blir godkjent av retten, er det ingen tvil om at dette vil styrke Googles allerede enormt sterke posisjon i informasjonsmarkedet. Imidlertid er det ikke sannsynlig at de vil få monopol på digitalisert litteratur, med mindre vi ønsker å gi dem det.

Norske forhold. For oss nordmenn er det en fremmed tanke å overlate digitalisering og tilgjengeliggjøring av litteratur til én kommersiell aktør. Her i Norge har vi gjennom lang tid bygget opp mekanismer som både sikrer befolkningen tilgang til norsk litteratur - blant annet gjennom bibliotekene - og sørger for at rettighetshaverne får betalt for bruken. Vi har altså utviklet et system som balanserer allmennhetens behov for tilgang og forfatternes og forleggernes krav om å kunne råde over egne verk. Vi er også velsignet med politikere som ser det som en viktig oppgave å opprettholde denne balansen også i en digital verden, og som har innsett at digitalisering av kulturarven er en altfor viktig oppgave til at den kan overlates til kommersielle aktører. Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt Bokhylla.no, som ble muliggjort gjennom den særnorske ordningen med avtalelisenser, er et godt eksempel på dette.

Google-forliket vil få minimal praktisk betydning for de aller fleste norske rettighetshavere i denne omgang. Likevel er det svært interessant og viktig også for oss. Ved å følge prosessen fra Googles uautoriserte skanning fram til en eventuell rettskraftig forliksavtale foreligger, vil vi stille langt bedre forberedt når nye og mektige aktører gjør sin inntreden også på det norske bokmarkedet, konkluderer NFF.

Les hele innlegget på Bok og Bibliotek.